Som et tilsvar på forrige innlegg har vi fått kontakt med en familie fra Bæum som etter hvert skal flytte til et småbruk nærmere Sørlandet med sine to islandshester, hunder (hvorav Stallo blir den ene), katt og kanin. I tillegg til å være gårdshund, blir det da å følge med på rideturer, det blir kløving og trekk, og hva som ellers kommer i en spinones vei når forholdene ligger til rette på denne måten. Når først Stallo må forlate oss er det vanskelig å se hvilken bedre løsning som kunne finnes.
Stallo må forlate oss
Etter lang betenkningstid og uvilje til å iverksette, er tiden nå kommet for å se i øynene at Stallo ikke kan få den tilværelsen han fortjener hos oss, dette grunnet sykdom. Av samme grunn har han heller ikke fått jakt-trening, men det er lett å se at det ikke skorter på evnene. Han vil også kunne bli en god ettersøkshund, apporterer i vann, holder god kontakt i terrenget og lystrer kommando og signaler på avstand.
Kennel Da Costa Vista, http://www.dacostavista.com har bedre kjennskap til rasen enn jeg har, så jeg anbefaler interesserte å sjekke deres sider.
Slik ser Stallo ut akkurat nå:

Hundedagene går inn…
Og i den henseende skal det varsles vær for minst en måned framover, Det ser lovende ut, må man si, en gløtt på langtidsvarselet viser derimot manglende synkronisering mellom gamle værtegn og moderne meteorologi. Men når man har hund som tåler vann, så kan ikke herren være dårligere. Vi tar det ikke så tungt, men sier som Oluf “Det ikkje så farlig, vi slepp førr eksempel å kjøpe hagemøbla! Vi bærre sett oss på sparken ei stund vess hain bli oppholds!”
Men badelivet er så som så her i Trøndelag for tiden, så vi ser fram til å få se Stallo i vannet etterhvert som sommeren drar videre og det blir litt varmere.
Hva skjer?
Nå er det på tide at skrivaren tar seg sammen – skjer det ingen ting med Stallo? Jo, det gjør det og det er ikke hans skyld at det er stille på bloggen, i alle fall. Dette bildet er tatt i dag, 20. juli, akkurat 9 måneder gammel.
Nå er mankehøyden 67 cm, men vekta stopper på 32 kg, uten at han virker spesielt mager. Og – uten at jeg har noen å direkte å sammenligne med, virker det fortsatt som det bør komme mer pels. Apropos hår, jeg hadde ikke ventet såpass mye røyting som tilfellet er, det ser ut som strihårene bare detter av, og det er pussig når du merker hvor godt de sitter på møblene!
Interessen for fugl er absolutt til stede, med jeg har ikke gjort noen forsøk på å komme for hønsefugl i kontrollerte former ennå. Som det også kan ses av bildet er Stallo en veldig god gutt, som har knyttet seg tett til familien sin. Jeg går for det meste uten kobbel når vi er på friområdet, og det er veldig moro å se hvordan kommunikasjonen utvikler seg. Det er selvfølgelig mye valp i faktene ennå, og han har siden sist både rukket å skaffe seg en total fobi for alt som kunne kalles ballspill og så kvittet seg med den igjen. Det var litt spesielt i perioder, særlig når det ligger tre sandvolleyball-baner på området.

Og det viktigste er ikke å ligge komfortabelt, men at man er sammen med de andre….
Mer trening i gruppe
I kveld var vi på trening sammen med Vorstehhund-klubben i Trondheim. Mye trivelige folk og bikkjer. Ingen tvil om at Stallo trenger mer sosialisering og trening på å holde fokus, og det er jo akkurat hva han får i en slik setting. Så nå er vi kommet over i et jakthund-miljø.
Kontakt
Det er hyggelig å få kontakt, stadig flere blir interessert i spinonen, og jeg skal forsøke å videreformidle det lille jeg kan, samt formidle linker osv. Dersom det er noen fler der ute som ønsker å bli linket til, så er det fritt fram å sende en mail.
Avhengighet
Nå har jeg lest om spinonen at den knytter seg tett til “familien” sin, og at adskillesesangst kan være et problem. Jeg har jo opplevd dette med andre hunder, om enn i liten skala. Stallo, derimot, viser en avhengighet jeg aldri har kunnet tenke meg – han kan ikke være i noe annet rom enn meg uten å bli stresset. Det betyr ikke at han ikke har et godt forhold til de andre i famlilen, og at han ikke kan sitte/ligge hos dem. Men – straks jeg reiser meg for å gå, er han på pletten og tasser i hælene på meg.
Noen gangner kan man jo se dette som sjarmerende, selvfølgelig, men det oppstår poblem når jeg må dra ut av huset. Dvs så lenge han er alene hjemme ser alt ut til å være bra, men når det er andre hjemme blir det uling og uro. Så – nå må vi begynne å trene på avhengighet, det hadde jeg rett og slett ikke ventet meg.
Beverhogst ved elva -
da er det vår, uansett hva som måtte komme utover i april:
Nye videosnutter.
Ikke heelt ideelle forhold, men moro lell. Se kolonnen til høyre, nesten nederst…
Trening!
Nå har vi vært gjennom to kvelder hos Trondheim Hundeskole, og tross ufyselige forhold utendørs, så blir det en del trening. Vi stiller mannsterke (hele familien på fem) på kurskveldene og idéen er at vi skal håndtere ham likt. Jeg har luftet synspunkter på dressur tidligere, men ser at det er mye viktigere at alle får delta og at hele familien bruker samme teknikk, enn å gjøre noe vesen av hva slags treningsfilosofi som ligger bak. Trondheim Hundeskole stiller med mange instruktører på kurset og resultatene ser ut til å komme raskt. Vi liker oss.



